Økonomi før og nå

Da jeg var liten hadde min bror og jeg 5 kr trekk i ukelønn for banning, slåing, biting, sparking, lugging og kloring. Man kan vel si at vi på den tiden var litt som hund og katt. Dette resulterte i at vi nesten aldri hadde noe igjen som vi fikk «utbetalt» i ukelønn. Når vi ønsket å kjøpe oss noe begynte derfor forhandlingene med foreldrene våre om hvor mye penger vi kunne få for å gjøre noe hjemme. Sånn forsatte det i mange år.

Mot slutten av barneskolen når jeg hadde sluttet å bruke tiden på å krigføre med min bror, begynte jeg å passer barn i nabolaget og min kusine og fetter. Det var jo helt fantastisk, ikke bare fordi det var koselig å passe barna, men fordi jeg endelig tjente mine egene penger. Når jeg var 12 år hadde jeg spart opp til å kjøpe min helt egen store trampoline – en stor seier den gang.

Rett før jeg fylte 16 år begynte jeg å jobbe på Toys R us. Jeg jobbet mye – gjerne hver lørdag og flere dager i uken etter skolen i et par år. Om du spørr meg i dag hvor de pengene er blitt av, så aner jeg ikke. De årene jeg jobbet der dro jeg kortet når jeg ville, kjøpte det jeg ville og det falt meg ikke inn at jeg måtte sjekke hvor mye jeg hadde på konto en gang for det var jo alltid penger der. I dag skulle jeg selvfølgelig ønsket at jeg hadde spart i alle fall litt av disse pengene.

Da jeg ble 18 år begynte jeg å jobbe på sykehjem. Jeg jobbet absolutt ikke mindre da, nå kunne jeg jo faktisk jobbe søndager og helligdager i tilegg og tjene enda mer. På denne tiden hadde jeg faktisk begynt å spare. BSU ble fylt opp, ettersom jeg tjente for mye for frikort, og jeg skulle ut å reise etter vidergående, så jeg trengte nok penger til det. I denne perioden var jeg egentlig veldig flink og fornuftig, med et lite unntak av russetiden.

Når jeg var 19 år og på vei til Australia, forsvant all fornuften frem til jeg kom hjem igjen et år senerer. Jeg gikk vel tilbake til der jeg var når jeg var 16. Jeg kan ikke direkte si jeg angrer på dette, for det var virkelig en opplevelse for livet, men jeg hadde vel ikke trengt å kjøpe alt jeg så av klær og sko heller. De aller fleste av disse fikk jeg heller ikke med meg hjem pga begrenset bagasje.

20 år gammel begynte jeg å studere. Valget ble sykepleie studiet. Under hele studiet var jeg meget flink til å spare og jeg jobbet mye utenom skolen. Til tider lot jeg vær å gå på forelesninger som ikke var obligatorisk for å heller ta en ekstravakt. Learn by doing er det jo noe som heter. Jeg sparte 100 K hvert år på studiet. I starten av studiet hadde jeg også fått 100 K i arv og plutselig hadde jeg nok til egenkapital til egen leilighet og den ble kjøpt når jeg var 22 år gammel. Leiligheten jeg kjøpte var et byggeprosjekt, den var derfor ikke ferdig før et år senerer. Det passet egentlig enda bedre for da var jeg jo ferdig utdannet sykepleier.

Denne leilgheten viste seg å være et skikkelig sjakktrekk. Jeg kjøpte den for 1,9 mill. Fire år senerer solgte jeg den for 3,1 mill. Det er 1,2 millioner i fortjeneste, noe jeg er meget fornøyd med. Det skal også sies at i løpet av de fire årene jeg hadde leiligheten ikke var så fornuftig økonomisk, igjen. Jeg hadde trossalt nådd målet om egen leilighet og så derfor ikke poenget med å spare noe særlig utenom at jeg fremdeles fylte opp BSU hvert eneste år. Jeg kjøpte også bil. En helt ny bil – jeg hadde jo tjent såpass mye på leiligheten at jeg følte meg ganske så rik akkurat da. Bilen hadde jeg et år til jeg innså at jeg faktisk ikke trengte bil og det var en stor utgift. Dermed ble bilen solgt med relativt stort tap i forhold til hvor lite den var brukt. Jeg kjøpte også ny leilighet. En litt større leilighet, i et kosligere nabolag, med terasse, hage og som var nærmere jobb. Denne kjøpte jeg for rett under 3 millioner. Fornuften var fremdeles fraværende til en viss grad. Dette resulterte i at jeg kjøpte en god del møbler og interiør til dyre dommer. Jeg er veldig fornøyd med leiligheten og jeg kjøpte ting som jeg fremdeles liker veldig godt tre år senere. Jeg mener det er bedre å kjøpe ting man liker og har ønsket seg en god stund enn å kjøpe mye man egentlig ikke har lyst på/trenger fordi det er billigere. Kvalitet fremfor kvantitet er det jo noe som heter. Samtidig kunne jeg enten hatt mindre boliglån eller jeg kunne hatt mer investert den tid i dag om jeg hadde gått for billigere alternativer.

I 2016 begynte jeg også å spare i aksjefond gjennom SPV, der jeg har boliglånet mitt. Dette var noe lånerådgiveren min anbefalt meg. Dermed begynte jeg å sette 1000 kr i mnd i fond til pensjonsparing. Det var vel først i år at jeg innså at de fondene de hadde valgt for meg var veldig dyre og jeg hadde alt for lav risiko i forhold til antall år jeg har tenkt å spare. Derfor avsluttet jeg fondene mine hos de. Jeg har Sbanken som min primærbank, derfor brukte jeg spareroboten der og oppretter en ny spareavtale på 5000 kr i mnd. I denne nye spareavtalen har jeg primært globale indeksfond. Ettersom jeg startet med dette i april i år, så får jeg heller komme tilbake til hvordan det går.

Den dag i dag sparer jeg ca 47 % av lønnen min. Da har jeg ikke tatt med nedbetaling av boliglånet eller studielånet. Dette er egentlig ganske nye tall. Kjæresten min flyttet inn i leiligheten min på nyåret og det er lettere å spare mer når man er to om utgiftene. Mer om hvordan vi fordelere økonomien kommer i et eget innlegg.

Der var mitt liv på pengefronten. Det ble langt, men jeg tenker det er greit å spille med åpne kort og personlig synes jeg det er kjekt å vite litt om utgangspunktet folk har.

Ha en strålende dag!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s