Hvorfor vil jeg blir økonomisk uavhengig?

Frihet, muligheter, trygghet. Dette er ord jeg forbinder med økonomisk uavhengighet. Jeg forbinder det også med sparing, sparsomlighet og prioriteringer. For man må prioritere hva man bruker penger på og spare MYE for å komme i mål.

Mange som drømmer om økonomisk uavhengighet tar utgangspunkt i 4% regelen. Det går ut på at man i teorien skal kunne ta ut 4% av formuen hvert år uten at den minsker i verdi.

Om man har 5 millioner oppspart utgjør 4% 200 000 kr. Om 200 000 kr er nok til å dekke årlige utgifter kan man altså i teorien leve av disse og aldri gå tom for penger.

Jeg er dermed noe skeptisk til 4% regelen. Det er for all del et godt utgangspunkt til å finne ut hvor mye man må spare, men denne regelen kommer fra USA. Her i Norge har vi høye skattesatser på aksjegevinst og formue. Derfor mener jeg at man må spare mer om man skal leve etter dette.

Jeg tror ikke for min del at jeg kommer i mål med dette med det første, da det er snakk om veldig mye penger man må ha oppspart. Jeg er heller ikke ferdig kjøpt på boligmarkedet og kommer til å ha mye i boliglån i årene fremover. Boliglånet har førsteprioritet når det gjelder sparing og nedbetaling. Jeg sparer derfor kun i dag 5000 kr i primært globale indeksfond, resten av sparingen går til bolig. Når boligen er på godt vei til å være nedbetalt vil dette beløpet øke mye. Samtidig synes jeg det er viktig å sette av en del i aksjefond da jeg får renters renters effekten, og den vil jeg ikke gå glipp av.

Vi vil også gjerne ha barn på sikt og det er heller ikke en billig affære. Den dagen vi får barn kommer jeg til å ønske å være hjemme lengre med barnet før jeg begynner i jobb etter svangerskapet, dette må jeg også ha oppsparte midler til. For min del er det økonomisk frihet å ha mulighet til dette når den dagen kommer.

Mitt hårete langsiktige mål er at jeg har lyst til å ha mulighet til å gå av med pensjon tidligere eller i det minste jobbe redusert når jeg blir eldre uten å måtte leve på havregryn og vann. Sykepleier er et tungt yrke, og jeg kan ikke se for meg at jeg klarer å jobbe i en 100% stilling til jeg er nærmere 70 år, i alle fall ikke på sengepost på sykehus som jeg gjør i dag.

Kan det gå på sykepleierlønn? Det skal vi finne ut av.

Reklamer

Økonomisk fordeling i hjemmet

Som nevnt tildligere flyttet kjæresten min inn til meg i starten av 2019. Ettersom vi bor i min leilighet som jeg eier brukte vi litt til på å gruble over hvordan vi skulle fordele dette rettferdig.

Den første tanken min var at han skulle betale husleie til meg, samtidig som vi skulle dele på utgifter som strøm, internett og selvfølgelig mat. Dette var han ikke helt enig i da han mente det ville være feil om han skulle betale ned på mitt boliglån. På en måte forstod jeg dette, samtidig så har han alltid leid og da har han jo strengt talt bidratt med å betale ned på totalt ukjente sitt lån. Ved dette alternativet ville også matutgifter mine økt en del da han spiser mye mer enn meg. Dermed måtte jeg tilbake til tenkeboksen.

Mitt andre forslag og det vi endte opp med, er at han handler inn alt av mat, samtidig som vi deler på utgifter som strøm, internett og kommunale avgifter. Dette utgjør at jeg har større utgifter enn han pr mnd ettersom jeg betjener boliglånet selv. Eller det vil si at jeg har høyere utgifter enn han så lenge han ikke bruker mer enn 8000 kr i mnd på mat, men det skal jo godt gjøres når vi kun er to personer.

Det finnes helt sikkert bedre måter å løse det på, men enn så lenge fungerer det for oss. Hvordan fordeler dere økonomi i hjemmet?

Budsjett

Jeg elsker budsjett! Det gir en så god oversikt over hvor pengene forsvinner og for min del gjør det at jeg blir mer bevisst i forhold til forbruket mitt.

Budsjettet prøver jeg så god jeg kan å følge hver mnd. Siden jeg er sykepleier, jobber til alle døgnets tider, hellidager til tider og har mulighet til å jobbe mye ekstra om jeg ønsker det, varierer lønningen min en god del. Så akkurat nøyaktig hvor mye som går til sparing er noe tentativt, men jeg prøver heller å sette av større summer til sparing enn mindre.

Utgifter sparing
Boliglån8100
Husforsikring250
Lånekassen2000
Aksjefond5000
BSU2100
Internett300
Strøm750
NRK lisens250
Linser500
Mobil500
Forsikring1000
Sats500
Eiendomsskatt250
Sparing høyrente10 000
Kommulane avgifter500
Livet4000
sum:18 90017 100

Totalsummen er dermed 36 000 kr pr mnd.

Sparing blir direkte overført til fondsparing og høyrentekonto samme dag som lønningen tikker inn på konto. Jeg setter alltid av penger til BSU på høyrentekonto slik at jeg hvert år 1. januar kan fylle den opp for å få mest mulig renter.

Jeg plasserer alle de faste utgiftene på en egen regning konto – dermed blir summen av de faste utgiftene overført til denne kontoen hver mnd også slipper jeg å tenke mer på det. På de aller fleste postene har jeg rundet opp summen, så jeg har alltid litt til overs på denne kontoen slik at jeg har ekstra om det for eksempel kommer en uforutsett høy strømregning en mnd.

Matutgifter har jeg egentlig ikke, med mindre jeg får lyst på noe godt, kjøper lunsj på jobb eller går ut å spiser. Det er samboeren min som har ansvar for mathandling. Posten «livet» er derfor penger jeg kan bruker på meg selv og spesielt en utgift jeg bør kutte, snus. Stort sett har jeg mer penger igjen på denne posten når det kommer inn en ny lønning på kontoen, det som er igjen plasseres på en egen sparekonto slik at jeg har litt oppspart til gaver, ferier, nye klær eller sko.

Har du budsjett?

Boliglån dilemma

Da jeg kjøpte min nåværende leilighet høsten 2016, var jeg så dum at jeg låste renten på lånet mitt i fem år! Jeg innså egentlig ikke at dette var en idiotisk avgjørelse før i 2018. Selv om det uten tvil er veldig greit å vite nøyaktig hva jeg skal betale på lånet mitt fremover, så ser jeg at jeg har mulighet til å betale ned mye mer enn jeg gjør per dags dato.

I dag sparer jeg rundt 47 % av lønnen min hver mnd. Da har jeg ikke tatt med nedbetaling av studie- og boliglån i disse prosentene. Dermed vet jeg at jeg har mulighet til å betale mye mer på lånet enn jeg gjør i da. Jeg har også en høyrentekonto med 245 000 kr på per i dag.

Om jeg betaler mer ned på lånet så må jeg betale gebyr for dette. Det jeg er usikker på er om det vi lønne seg å betale gebyret i fohold til rentene på lånet langsiktig. Så dette må jeg undersøke litt nærmere med banken. Det som frister mest er å ta rundt 200 000 fra pengene på høyrentekontoen for å betale ned lånet. Da vil jo lånet krympe fra 1,9 til 1,7 mill. Er det noe som har erfaringer rundt dette som har noen gode tips??

Samboeren min og jeg planlegger også å kjøpe noe større sammen om et til to år. Dermed blir jeg veldig usikker på om jeg bør la pengene stå på konto for å kunne bruke de som egenkapital til ny bolig eller ikke. BSU’en min er enda ikke brukt så jeg har også fremdeles disse pengene stående på konto, men disse ønsker jeg selvfølgelig ikke å bruke før jeg må eller ikke får den gode renten lengre. Det skal også sies at boligen ble kjøpt for 2 950 000 og jeg har 1 900 000 i lån på boligen i dag. Så jeg har i tillegg til høyrentekonto og BSU litt over en million i «egenkapital» i leiligheten, men dette er jo avhengig av hva jeg får for den når jeg eventuelt selger.

Hva jeg skal gjøre med dette dilemmaet aner jeg ikke. Renten på boliglån er jo etter all sansynlighet på vei opp og jeg vet at mange har låst boliglånrenten sin nå. Jeg setter i alle fall stor pris på om noen vil dele sine tanker angående dette og om noen har noen gode inspill eller ideer 🙂

5000 kr spart på 2 min

Studielånet er det beste lånet du kan ha. Du må ikke røre studielånet ditt. Høres dette kjent ut?

Det mange glemmer er at et studielånet fremdeles er et lån. Nå som man kun kan ha fem ganger inntekt i lån totalt, spiller hvor mye man har i studielån inn på for eksempel hvor mye man kan få i boliglån. Studielånet har en forholdsvis god rente, men det er fremdeles langt ifra rentefritt.

Jeg vil ikke anbefalle noen å forkusere på å nedbetale studielånet om man har andre lån. Studielånet blir jo slettet den dagen man dør og det er ingen som arver gjelden din, i motsetning til andre lån. Derfor vil jeg anbefalle å betale ned annen gjeld først, og i alle fall gjeld med høyere rente.

Nå har jeg fremdeles boliglån, men jeg gjorde likevel noen endringer på nedbetalingsplanen min hos lånekassen tidligere i år. Før betalte jeg 1851 kr i mnd på studielånet mitt, nå har jeg økt nedbetalingen til 2004 kr, altså 153 kr mer i mnd. Dette er penger jeg ikke merker blir trekt ekstra fra kontoen hver mnd. Det er trossalt begrenset hva man får for 153 kr uansett, så dette ser jeg ikke på som en økonomisk byrde. Dette tok meg to minutter å gjennomføre og i følge lånekassen sine sider vil jeg nå spare 5000 kr i renter i løpet av nedbetalingstiden på studielånet mitt.Penger spart er alltid en god følelse!

Det kan hende at jeg øker nedbetalingen på lånekassen i fremtiden. Det er jo alltid deilig å slippe utgifter hver mnd når noe er nedbetalt. Enn så lenge kommer jeg til å fokusere på å nå drømmen om større bolig, men mer om det senere 🙂

Økonomi før og nå

Da jeg var liten hadde min bror og jeg 5 kr trekk i ukelønn for banning, slåing, biting, sparking, lugging og kloring. Man kan vel si at vi på den tiden var litt som hund og katt. Dette resulterte i at vi nesten aldri hadde noe igjen som vi fikk «utbetalt» i ukelønn. Når vi ønsket å kjøpe oss noe begynte derfor forhandlingene med foreldrene våre om hvor mye penger vi kunne få for å gjøre noe hjemme. Sånn forsatte det i mange år.

Mot slutten av barneskolen når jeg hadde sluttet å bruke tiden på å krigføre med min bror, begynte jeg å passer barn i nabolaget og min kusine og fetter. Det var jo helt fantastisk, ikke bare fordi det var koselig å passe barna, men fordi jeg endelig tjente mine egene penger. Når jeg var 12 år hadde jeg spart opp til å kjøpe min helt egen store trampoline – en stor seier den gang.

Rett før jeg fylte 16 år begynte jeg å jobbe på Toys R us. Jeg jobbet mye – gjerne hver lørdag og flere dager i uken etter skolen i et par år. Om du spørr meg i dag hvor de pengene er blitt av, så aner jeg ikke. De årene jeg jobbet der dro jeg kortet når jeg ville, kjøpte det jeg ville og det falt meg ikke inn at jeg måtte sjekke hvor mye jeg hadde på konto en gang for det var jo alltid penger der. I dag skulle jeg selvfølgelig ønsket at jeg hadde spart i alle fall litt av disse pengene.

Da jeg ble 18 år begynte jeg å jobbe på sykehjem. Jeg jobbet absolutt ikke mindre da, nå kunne jeg jo faktisk jobbe søndager og helligdager i tilegg og tjene enda mer. På denne tiden hadde jeg faktisk begynt å spare. BSU ble fylt opp, ettersom jeg tjente for mye for frikort, og jeg skulle ut å reise etter vidergående, så jeg trengte nok penger til det. I denne perioden var jeg egentlig veldig flink og fornuftig, med et lite unntak av russetiden.

Når jeg var 19 år og på vei til Australia, forsvant all fornuften frem til jeg kom hjem igjen et år senerer. Jeg gikk vel tilbake til der jeg var når jeg var 16. Jeg kan ikke direkte si jeg angrer på dette, for det var virkelig en opplevelse for livet, men jeg hadde vel ikke trengt å kjøpe alt jeg så av klær og sko heller. De aller fleste av disse fikk jeg heller ikke med meg hjem pga begrenset bagasje.

20 år gammel begynte jeg å studere. Valget ble sykepleie studiet. Under hele studiet var jeg meget flink til å spare og jeg jobbet mye utenom skolen. Til tider lot jeg vær å gå på forelesninger som ikke var obligatorisk for å heller ta en ekstravakt. Learn by doing er det jo noe som heter. Jeg sparte 100 K hvert år på studiet. I starten av studiet hadde jeg også fått 100 K i arv og plutselig hadde jeg nok til egenkapital til egen leilighet og den ble kjøpt når jeg var 22 år gammel. Leiligheten jeg kjøpte var et byggeprosjekt, den var derfor ikke ferdig før et år senerer. Det passet egentlig enda bedre for da var jeg jo ferdig utdannet sykepleier.

Denne leilgheten viste seg å være et skikkelig sjakktrekk. Jeg kjøpte den for 1,9 mill. Fire år senerer solgte jeg den for 3,1 mill. Det er 1,2 millioner i fortjeneste, noe jeg er meget fornøyd med. Det skal også sies at i løpet av de fire årene jeg hadde leiligheten ikke var så fornuftig økonomisk, igjen. Jeg hadde trossalt nådd målet om egen leilighet og så derfor ikke poenget med å spare noe særlig utenom at jeg fremdeles fylte opp BSU hvert eneste år. Jeg kjøpte også bil. En helt ny bil – jeg hadde jo tjent såpass mye på leiligheten at jeg følte meg ganske så rik akkurat da. Bilen hadde jeg et år til jeg innså at jeg faktisk ikke trengte bil og det var en stor utgift. Dermed ble bilen solgt med relativt stort tap i forhold til hvor lite den var brukt. Jeg kjøpte også ny leilighet. En litt større leilighet, i et kosligere nabolag, med terasse, hage og som var nærmere jobb. Denne kjøpte jeg for rett under 3 millioner. Fornuften var fremdeles fraværende til en viss grad. Dette resulterte i at jeg kjøpte en god del møbler og interiør til dyre dommer. Jeg er veldig fornøyd med leiligheten og jeg kjøpte ting som jeg fremdeles liker veldig godt tre år senere. Jeg mener det er bedre å kjøpe ting man liker og har ønsket seg en god stund enn å kjøpe mye man egentlig ikke har lyst på/trenger fordi det er billigere. Kvalitet fremfor kvantitet er det jo noe som heter. Samtidig kunne jeg enten hatt mindre boliglån eller jeg kunne hatt mer investert den tid i dag om jeg hadde gått for billigere alternativer.

I 2016 begynte jeg også å spare i aksjefond gjennom SPV, der jeg har boliglånet mitt. Dette var noe lånerådgiveren min anbefalt meg. Dermed begynte jeg å sette 1000 kr i mnd i fond til pensjonsparing. Det var vel først i år at jeg innså at de fondene de hadde valgt for meg var veldig dyre og jeg hadde alt for lav risiko i forhold til antall år jeg har tenkt å spare. Derfor avsluttet jeg fondene mine hos de. Jeg har Sbanken som min primærbank, derfor brukte jeg spareroboten der og oppretter en ny spareavtale på 5000 kr i mnd. I denne nye spareavtalen har jeg primært globale indeksfond. Ettersom jeg startet med dette i april i år, så får jeg heller komme tilbake til hvordan det går.

Den dag i dag sparer jeg ca 47 % av lønnen min. Da har jeg ikke tatt med nedbetaling av boliglånet eller studielånet. Dette er egentlig ganske nye tall. Kjæresten min flyttet inn i leiligheten min på nyåret og det er lettere å spare mer når man er to om utgiftene. Mer om hvordan vi fordelere økonomien kommer i et eget innlegg.

Der var mitt liv på pengefronten. Det ble langt, men jeg tenker det er greit å spille med åpne kort og personlig synes jeg det er kjekt å vite litt om utgangspunktet folk har.

Ha en strålende dag!

02:31

Det sies at de beste ideene kommer etter midnatt. Eller gjør de egentlig det? Akkurat nå velger jeg i alle fall å se på det slik.

Hvem er jeg og hvorfor i alle dager sitter jeg våken midt på natten og skriver mitt første blogginnlegg? Vel, nå skal du høre (eller lese blir det vel strengt talt).

Jeg har alltid vært intressert i penger, men hvem har vel ikke det. Det er vel noe de aller fleste av oss ønsker å ha mer av. I mine øyne skaper penger muligheter. Muligheter til å bruke tiden min på det jeg måtte ønske, mulighet for å kunne gi, mulighet til å kunne kjøpe bolig og så mye mer. For meg er det fint med muligheter, men det jeg synes er det aller viktigste med penger er at det skaper trygghet. Trygget til å vite at jeg har nok penger på konto til å betale regninger, at jeg fint klarer å kjøpe en ny vaskemaskin om den jeg har skulle bli ødelagt og trygghet til å vite at jeg klarer fint å betale boliglånet mitt om det kommer en renteøkning. Økonomisk trygghet gir for meg ro i sjelen.

Akkurat hvem jeg er kommer jeg ikke til å dele med det første. Hvorfor ikke lurer du kanskje på. Grunnen til det er at jeg kommer til å dele personlig frustrasjon, glede og tårer fremover. Derfor ser jeg ikke helt grunnen til å oppgi fult navn med det første, men dette kommer kanskje til å endre seg i fremtiden. Det jeg kan si er at jeg er 29 år gammel jente (går man fremdeles som jente når man er 29 år?), jeg fylte faktisk år for bare to dager siden, og føler meg fremdeles ikke helt voksen. Jeg jobber som sykepleier, har samboer, og eier min egen leilighet 100% selv som vi begge bor i. De siste årene har interessen og bevisstheten min rundt penger og privatøkonimi økt kraftig. Jeg har blitt mye mer bevisst på hva jeg bruker pengene mine på, hvor jeg plasserer pengene mine og hvordan jeg kan få mest mulig avkastning av pengene mine. Jeg er ingen ekspert og jeg vet langt i fra alt innen emne privatøkonomi, men jeg lærer mer og mer.

Jeg liker også godt å gå på tur

Jeg liker veldig godt å prate om økonomi, og jeg liker å skrive. Problemet er at jeg ikke kjenner så mange andre som er like intressert i samme tema. Dermed har kjæresten min, familen min og vennene mine blitt ganske lei av at jeg snakker såpass mye om et tema de synes er ganske kjedelig. Dessuten har jeg ganske hårete mål, som mange mener er helt uoppnåelige. Derfor sitter jeg her klokken halv tre på natten og skriver dette innlegget i håp om å møte likesinnede mennesker med samme interesse. Og hvem vet, kanskje etterhvert som jeg deler mer kan bli med på å inspirere andre til å synes at økonomi faktisk er gøy. For det mener jeg 🙂